Storbritannia og EU står fortsatt i stampe når det gjelder en foreslått visumavtale for ungdomsmobilitet. Striden dreier seg i hovedsak om visumtak og universitetsavgifter.
Forhandlerne hadde håpet at forhandlingene skulle markere en «nullstilling» etter brexit. Men politisk press på begge sider har bremset utviklingen.
Forslaget innebærer at unge voksne mellom 18 og 30 år kan bo og arbeide midlertidig i Storbritannia og EU. Tilhengerne mener at denne ordningen kan avhjelpe mangelen på arbeidskraft og blåse nytt liv i utdanningsutvekslingen.
Likevel er det fortsatt uenighet om migrasjonskontroll og studentavgifter. Resultatet er at bedrifter, universiteter og reiselivsaktører må forholde seg til økende usikkerhet.
Visumbegrensninger i Storbritannia blir et sentralt hinder
Kort oppsummert ønsker den britiske regjeringen et årlig visumtak på mellom 40 000 og 50 000 deltakere. I mellomtiden motsetter EU-tjenestemenn seg strenge tallgrenser.
I stedet foreslo Brussel en «nødbrems»-mekanisme dersom antallet søknader øker kraftig. De britiske forhandlerne er imidlertid fortsatt forsiktige med hensyn til migrasjonsoptikk.
Statsminister Keir Starmer står overfor et økende innenrikspolitisk press om innvandringspolitikken. Derfor ønsker Labour-tjenestemenn strengere kontroll enn EUs tidligere mobilitetsordninger.
Ifølge rapporter frykter britiske forhandlere at ubegrenset deltakelse kan minne om reglene for fri bevegelse før brexit.
Ifølge migrasjonsanalytikere kan etterspørselen raskt overstige de tilgjengelige plassene hvis avtalen lanseres i 2026. Som et resultat av dette kan myndighetene få behov for et lotteribasert tildelingssystem.
Spørsmålet har blitt spesielt kontroversielt etter flere år med opphetede brexit-debatter. Ministrene forsøker derfor å unngå politiske tilbakeslag fra innvandringsfiendtlige grupper.
Striden om studieavgifter i Storbritannia øker spenningen
Samtidig er skolepenger ved universitetene et annet stort stridspunkt i forhandlingene. EU ønsker nemlig at deltakerne skal få skolepenger på nasjonalt nivå ved britiske universiteter.
Den britiske regjeringen har så langt avvist dette forslaget. I stedet ønsker britiske myndigheter at EU-studenter skal fortsette å betale internasjonale skolepenger.
Uenigheten har store økonomiske konsekvenser. Internasjonale studieavgifter ved enkelte britiske universiteter ligger på mellom 32 000 og 70 000 pund i året.
Universitetene advarer om at politikken kan avskrekke europeiske studenter fra å studere i Storbritannia. Dessuten frykter utdanningsledere at mangelen på talenter i forsknings- og teknologisektorene vil forverres.
Ifølge tall fra Europaparlamentet vil antallet EU-studenter i Storbritannia synke kraftig etter brexit. Spesielt skal antallet studenter ha falt med nesten 50 % mellom 2020 og 2024.
Tidligere var britiske universiteter svært avhengige av søkere fra EU. Derfor støtter mange institusjoner nå en kompromissavtale.
En talsperson for Universities UK sa til britiske medier at internasjonalt samarbeid fortsatt er «avgjørende for Storbritannias langsiktige økonomiske konkurranseevne».
Næringslivet presser på for en raskere avtale
For øyeblikket støtter arbeidsgivere innen hotell- og restaurantbransjen, turisme og luftfart forslaget om mobilitet. Mange sektorer sliter faktisk fortsatt med mangel på arbeidskraft etter brexit og pandemien.
Reiselivsbedrifter hevder at avtalen kan bidra til å stabilisere bemanningen i høysesongen. Videre sier arbeidsgiverne at yngre arbeidstakere fortsatt er avgjørende for sesongbaserte operasjoner.
Tidspunktet sammenfaller også med nye forstyrrelser i Storbritannias transportsektor.
London-pendlere står overfor en ny runde med planlagte 24-timers streiker i undergrunnsbanen neste uke. Hvis det ikke blir noen avtale, er det planlagt en ny streik fra 16. til 19. juni, som sammenfaller med UEFA Euro 2026-turneringen og sommertoppen for innkommende forretningsreiser.
I mellomtiden fortsetter flyselskapene å justere rutene på grunn av sikkerhetsbekymringer i Midtøsten.
Ifølge nyhetsmeldinger falt passasjertallet på Heathrow nylig med 5 % etter at flyselskapene endret rutetider på grunn av regional ustabilitet.
I tillegg innstilte British Airways sin rute til Abu Dhabi ettersom konfliktrisikoen økte i deler av Midtøsten.
Analytikere i reiselivsbransjen mener derfor at mobilitetsavtaler delvis kan oppveie den økonomiske usikkerheten som påvirker flyselskaper, hoteller og restauranter.
Myndighetene på Mallorca mener at avtalen kan styrke turismesamarbeidet mellom Storbritannia og Sør-Europa. Derfor driver de regionale økonomiene lobbyvirksomhet for å få fortgang i forhandlingene.
En symbolsk test for forholdet mellom Storbritannia og EU
Den foreslåtte mobilitetsordningen omfatter mer enn bare arbeidskraft. Mange europeiske tjenestemenn ser på avtalen som et symbolsk skritt i retning av å gjenoppbygge forholdet mellom Storbritannia og EU.
Brexit har skadet utdannings- og kulturutvekslingsprogrammer mellom Storbritannia og Europa. Derfor mener tilhengerne at ungdomsmobilitet kan knytte yngre generasjoner sammen igjen.
EU ønsker også et bredere samarbeid innen handel, forskning og energikoordinering. Uløste mobilitetskonflikter fortsetter imidlertid å komplisere de bredere diplomatiske diskusjonene.
Noen tjenestemenn sammenligner forslaget med Storbritannias eksisterende avtaler om ungdomsmobilitet med land som Australia og Canada.
Kritikerne hevder imidlertid at EUs deltakelsesnivå vil være langt høyere enn i de eksisterende ordningene.
Ifølge BBC ønsker flere EU-regjeringer bredere tilgang for studenter og arbeidstakere enn det Storbritannia støtter i dag.
Forhandlerne fortsetter å diskutere mulige kompromisser i forkant av et planlagt toppmøte mellom Storbritannia og EU senere i år.
Fortsatt usikkerhet før de viktige forhandlingene
Myndighetene håper at forhandlingene vil gå fremover før neste toppmøte mellom Storbritannia og EU til sommeren. Diplomater advarer imidlertid om at det fortsatt er store uenigheter som ikke er løst.
Mulige utfall kan være et mindre pilotprogram eller et kompromiss om et visumtak. Alternativt kan forhandlerne utsette implementeringen til 2027.
Studenter, arbeidsgivere og unge arbeidstakere står nå overfor usikkerhet mens forhandlingene fortsetter.
Striden belyser de større spenningene som former Storbritannias fremtid etter brexit. Utfallet kan påvirke det økonomiske samarbeidet og den diplomatiske tilliten i mange år fremover.
Foreløpig er begge sider fortsatt offentlig forpliktet til å komme frem til en avtale. Men det er fortsatt betydelige politiske og økonomiske hindringer i veien.
Foto av Pau Casals på Unsplash
