Englands ordførere skal få myndighet over turistavgiften, samtidig som det advares om økte kostnader

England går i retning av lokale overnattingsavgifter, samtidig som reiselivsorganisasjoner uttrykker bekymring for kostnader og konkurranseevne.

Englands ordførere skal få myndighet over turistavgiften, samtidig som det advares om økte kostnader featured image

England vil snart innføre en turistavgift, ettersom myndighetene gir lokale tjenestemenn fullmakt til å kreve avgift av overnattende turister.

Det er verdt å merke seg at ordførere og andre myndigheter vil kunne innføre en overnattingsavgift i sine byer og kommuner. Ifølge regjeringen vil dette tiltaket bidra til at lokalsamfunnene kan oppnå større økonomiske fordeler av turismen.

Men forslaget har utløst en debatt i både hotell- og restaurantbransjen og næringslivet.

Bransjeorganisasjoner advarer for eksempel om at økte avgifter kan føre til høyere reisekostnader og svekke Englands konkurranseevne. Samtidig påpeker tilhengerne at besøkende kun vil ha fordel av dette, ettersom avgiftene skal finansiere infrastrukturen de benytter seg av.

Generelt sett oppstår uenigheten samtidig som Edinburgh forbereder seg på å innføre Storbritannias første byomfattende turistavgift.

Slik vil Englands foreslåtte turistavgift fungere

I henhold til regjeringens plan skal lokale ledere avgjøre om en overnattingsavgift passer for deres regioner.

Derfor vil England ikke innføre en felles, landsdekkende turistavgift.

I stedet må myndighetene rådføre seg med lokalsamfunnet før de innfører egne ordninger. De vil også bestemme hvordan de skal investere inntektene som følger av dette.

Avgiften vil beregnes som en prosentandel av overnattingskostnadene, ikke som et fast beløp per natt. Følgelig vil gjester på rimeligere overnattingssteder betale mindre enn de som bor på luksushoteller.

Regjeringen sier at denne tilnærmingen vil beskytte lavprisreisende mot urimelige avgifter.

Videre kan myndighetene bruke inntektene til å støtte transport, handlegater, arrangementer og andre lokale prioriteringer.

Ifølge regjeringen vil lokale ledere kunne legge frem sine utgiftsplaner innen mars 2028.

Angela Rayner sa at de nye fullmaktene vil hjelpe lokalsamfunnene med å investere i tiltak som kommer innbyggere og besøkende til gode.

Regjeringen sier at avgiften vil bidra til at lokale myndigheter kan investere i «hovedgater, offentlig transport og arrangementer» som fremmer turismen.

Edinburgh innfører turistavgifter

England trenger ikke lete lenge etter et eksempel.

Edinburgh innførte Storbritannias første lovfestede besøksavgift for hele byen den 24. juli 2026.

Den skotske hovedstaden krever nå 5 % av kostnadene for betalt overnatting før merverdiavgift. Avgiften gjelder imidlertid bare for de fem første påfølgende nettene.

Avgiften gjelder turister, forretningsreisende og andre gjester som benytter seg av betalt overnatting.

Edinburgh regner med at ordningen vil innbringe opptil 50 millioner pund årlig.

Byen planlegger å reinvestere disse midlene i infrastruktur, offentlige områder, kulturinstitusjoner og den bredere besøksnæringen.

«Vi har nå en unik mulighet til å investere mer i det som gjør byen vår så spesiell,» sa byrådsleder Jane Meagher.

Hun påpekte også at Edinburghs popularitet legger press på lokale tjenester og innbyggere.

Derfor ser byens myndigheter avgiften som en måte å dele disse kostnadene med besøkende på.

Debatten om hvem som skal betale turistavgiften blir stadig mer intens

Likevel reiser besøksavgiftene spørsmål om hvilke reisende som bør bære kostnadene ved turismen.

Overnattingsgjester bidrar direkte til hoteller, restauranter, barer og andre lokale virksomheter. Likevel blir de den viktigste målgruppen for overnattingsavgifter.

Samtidig kan dagsturister også legge et betydelig press på transportsystemet, gatene, attraksjonene og de offentlige tjenestene.

Noen europeiske reisemål har prøvd ut ulike tilnærminger.

Venezia har for eksempel innført avgifter rettet mot visse dagsturister i travle perioder.

Som følge av dette kan debatten i Storbritannia etter hvert komme til å omfatte flere enn bare hotellgjester.

Kommunene må finne en balanse mellom inntektsgenerering på den ene siden og rettferdighet og det bredere økonomiske bidraget fra ulike besøksgrupper på den andre.

Reiselivsbransjen advarer om høyere kostnader

Hotell- og reiselivsbransjen samt forretningsreisebransjen har uttrykt større bekymring for de økonomiske konsekvensene.

Forretningsreiser, konferanser og store arrangementer kan føre til hundrevis eller tusenvis av overnattinger.

Derfor kan selv beskjedne prosentvise avgifter øke de samlede kostnadene ved å arrangere store arrangementer betydelig.

Den nåværende skattebyrden i Storbritannia har forsterket disse bekymringene.

Overnattingsbransjen er allerede underlagt en merverdiavgiftssats på 20 %. Representanter for bransjen hevder at en ytterligere avgift kan gjøre konkurrerende reisemål mer attraktive.

Videre kan England innføre ulike satser i de enkelte regionene.

Denne muligheten gir grunn til bekymring for at det vil oppstå et lappeteppe av lokale regler, særlig for bedrifter som administrerer reiser på tvers av flere byer.

UKHospitality har også advart om videre økonomiske konsekvenser.

Forskning som organisasjonen henviser til, anslår at en avgift på 5 % kan føre til tap av 33 000 arbeidsplasser innen 2030. Det kan også føre til en nedgang i den økonomiske produksjonen på 2,2 milliarder pund.

Disse tallene representerer imidlertid prognoser, ikke faktisk observerte effekter av det foreslåtte systemet i England.

Etterspørselen blant internasjonale studenter er også på vei ned

Debatten om turisme kommer samtidig som en annen viktig kilde til internasjonale besøkende står under press.

Antallet søknader om studentvisum til Storbritannia har gått betydelig ned det siste året.

Tall fra Innenriksdepartementet viser at det ble mottatt 360 700 søknader om sponset studievisum fra hovedsøkere i året som avsluttes i august 2026.

Det utgjør en nedgang på 16 % sammenlignet med samme periode i fjor.

I tillegg falt antallet søknader fra studenter som er avhengige av foreldrene sine med 22 % til 17 000 i samme periode.

Separate data fra Enroly tyder også på en svakere rekruttering til internasjonale universiteter.

Antallet utstedte studiegodkjennelser falt med 26,9 % i Enrolys nettverk av britiske partneruniversiteter.

Antallet innvilgede søknader fra internasjonale studenter gikk ned med 22,1 %.

Samtidig var antallet avslag på visumsøknader for alle nasjonaliteter 30 % høyere enn året før.

Noen av de største rekrutteringsmarkedene opplevde særlig kraftige nedganger.

For eksempel falt antallet utstedte CAS-brev med 57,9 % blant pakistanske studenter og med 37,8 % blant nigerianske studenter.

Enrolys tall omfatter imidlertid kun selskapets universitetspartnere og bygger delvis på selvrapporterte visumresultater.

Disse nedgangene har ingen direkte sammenheng med den foreslåtte turistavgiften.

Likevel understreker de en mer generell bekymring for Storbritannias evne til å forbli attraktiv for internasjonale reisende, studenter og bedrifter.

Storbritannia står overfor en vanskelig balansegang

Besøksavgifter utgjør en stadig mer attraktiv inntektskilde for lokale myndigheter.

Bare Edinburgh regner med å innbringe opptil 50 millioner pund årlig gjennom sitt nye system.

For lokale ledere kan disse midlene bidra til å finansiere infrastruktur og samtidig redusere den belastningen turismen utgjør for innbyggerne.

Høyere besøkskostnader kan imidlertid også påvirke hvor reisende og arrangører velger å bruke pengene sine.

Englands utfordring vil derfor bestå i å finne en balanse mellom disse motstridende prioriteringene.

Resultatet vil avhenge av hvilke satser de lokale lederne velger, og hvor tydelig de formidler fordelene.

I siste instans kan suksessen til besøksavgiftene avhenge av om reisende kan se hvor pengene deres havner.

Foto av Vadim SherbakovUnsplash