Storbritannia har utvidet sin visumordning «Global Talent» for å hjelpe flere bedrifter med å tiltrekke seg flere internasjonale forskere.
I dag kan over 100 selskaper delta via ordningen med anbefalte finansieringskilder.
Myndighetene påpeker at denne utvidelsen vil hjelpe britiske bedrifter med å rekruttere forskere i bransjer i rask vekst.
I mellomtiden står regjeringen overfor juridiske hindringer knyttet til særskilte restriksjoner som berører studenter fra fire land.
Dette gjelder særlig statsborgere fra Afghanistan, Kamerun, Myanmar og Sudan.
Alt i alt understreker denne utviklingen Storbritannias stadig mer selektive strategi når det gjelder lovlig innvandring.
På sikt har regjeringen som mål å tiltrekke seg spesialiserte forskere, samtidig som den innfører begrensninger på innreise, ettersom disse medfører større innvandringsrisiko.
Flere britiske selskaper får tilgang til globale talenter
Regjeringen kunngjorde utvidelsen av «Global Talent»-visumet den 6. august.
Tidligere var den godkjente finansieringsveien i stor grad rettet mot universiteter, forskningsinstitutter og andre godkjente forskningsorganisasjoner.
Nå kan kommersielle forskningsbedrifter spille en større rolle når det gjelder å tiltrekke seg kvalifiserte internasjonale forskere.
Den utvidede listen omfatter mer enn 100 selskaper innen flere sektorer med høy vekst.
Disse sektorene omfatter biovitenskap, avansert produksjon, ren energi, digital teknologi og kreative næringer.
I tillegg spenner selskapene fra store multinasjonale selskaper til spesialiserte britiske oppstartsbedrifter.
AstraZeneca, GSK, Arm, IBM og Jaguar Land Rover er blant selskapene som inngår i listen.
Også mindre teknologiselskaper, blant annet Riverlane, NuQuantum og Notpla, står oppført på den utvidede listen.
Derfor kan flere forskere utnytte muligheter i Storbritannia gjennom bedrifter utenfor de tradisjonelle akademiske institusjonene.
Tusenvis har allerede benyttet seg av «UK Research Pathway»
Den godkjente finansieringsveien spiller allerede en etablert rolle i den britiske forskningssektoren.
Mer enn 12 500 personer fra over 130 land har bygget opp en forskerkarriere i Storbritannia gjennom dette programmet.
Regjeringen forventer at utvidelsen vil styrke Storbritannias evne til å konkurrere internasjonalt om vitenskapelig kompetanse.
Videre ser myndighetene på internasjonale forskere som viktige bidragsytere til økonomisk vekst og teknologisk utvikling.
Regjeringen har også opprettet et «Global Talent Fund» på 54 millioner pund for å tiltrekke seg ledende forskere.
Hittil har fondet bidratt til å hente 18 fremtredende forskere og deres team til Storbritannia.
Næringsminister Jonathan Reynolds sa at det å tiltrekke seg dyktige forskere kan styrke innovative bedrifter og skape arbeidsplasser for faglærte.
«Utvidelsenav Global Talent-visumet til innovative bedrifter over hele landet vil sikre at disse fordelene kommer til uttrykk i større deler av landet og i et bredt spekter av sektorer, fra legemidler og kunstig intelligens til den kreative og kulturelle økonomien,» bemerket professor Christopher Smith fra UKRI.
Noen teknologiselskaper står fortsatt utenfor programmet
Den utvidede selskapslisten omfatter imidlertid ikke alle britiske bedrifter som konkurrerer om internasjonale talenter.
Sifted rapporterte at flere nyere laboratorier innen kunstig intelligens ikke figurerer blant de godkjente selskapene.
Dette fraværet kan få betydning, ettersom AI-bedrifter konkurrerer internasjonalt om en relativt liten gruppe spesialiserte forskere.
Likevel gir utvidelsen mange oppstartsbedrifter en ny mulighet til å hente kvalifiserte forskere til Storbritannia.
Kvanteberegningsselskapene Riverlane og NuQuantum er blant dem som er i en posisjon til å dra nytte av dette.
Det bærekraftige emballasjeselskapet Notpla står også på den utvidede listen.
Følgelig kan denne politikken bidra til rekruttering også utenfor Storbritannias største teknologi- og legemiddelbedrifter.
Begrensninger i studentvisum blir anket til Høyesterett
Storbritannia åpner imidlertid opp for denne forskningsveien, samtidig som landet innfører visumbegrensninger for enkelte internasjonale studenter.
Regjeringen innførte den såkalte visumbremse i mars 2026.
Tiltaket førte til at utstedelsen av studievisum til statsborgere fra Afghanistan, Kamerun, Myanmar og Sudan ble stanset.
Myndighetene innførte retningslinjene på bakgrunn av bekymringer for at innvandrere skulle komme inn i landet lovlig for deretter å søke asyl.
Ifølge The PIE News rapporterte Innenriksdepartementet om en kraftig økning blant disse fire nasjonalitetene.
Nærmere bestemt økte antallet asylsøknader fra disse nasjonalitetene med over 470 % i løpet av fire år.
De berørte studentene og deres advokater har imidlertid bestridt regjeringens begrunnelse.
To rettssaker knyttet til restriksjonene ble behandlet i Londons High Court i slutten av juli.
I ett tilfelle dreier det seg om tre sudanske kvinner som fikk tilbud fra ledende britiske universiteter.
To av dem er leger, mens den tredje er farmasøyt.
De fikk tilbud om masterstudier fra Universitetet i Oxford og University College London.
Visumbremse hindret dem imidlertid i å gå videre i den vanlige prosessen for å få studievisum.
Studenter stiller spørsmål ved generelle restriksjoner knyttet til nasjonalitet
Advokatene som representerer de berørte studentene, hevder at myndighetene bør vurdere søknadene individuelt.
De hevder at nasjonalitet alene ikke bør hindre at kvalifiserte studenter blir vurdert.
Saksøkerne har også stilt spørsmål ved bevisene som ligger til grunn for regjeringens tilnærming.
120 sudanske studenter søkte om asyl i løpet av året som gikk ut i september.
Til sammenligning mottok Storbritannia samlet sett mer enn 110 000 asylsøknader i løpet av denne perioden.
Likevel hevder regjeringen at endrede innvandringsmønstre krever strengere kontrolltiltak.
Innenriksminister Shabana Mahmood har forsvarte tiltak som skal hindre misbruk av lovlige innvandringsveier.
Hun la imidlertid til at myndighetene må hindre at folk utnytter lovlige veier for å søke asyl.
Disse rettssakene kan nå sette regjeringens evne til å innføre visumbegrensninger basert på nasjonalitet på prøve.
Storbritannia satser på en mer selektiv innvandringsstrategi
Disse to utviklingstrekkene tyder på et mer målrettet britisk innvandringssystem.
På den ene siden ønsker regjeringen å tiltrekke seg forskere som kan støtte strategisk viktige næringer.
På den annen side innfører myndighetene restriksjoner på enkelte elevruter på grunn av bekymringer knyttet til asylsøknader.
Derfor handler Storbritannias tilnærming ikke bare om å åpne eller stenge innvandringsveier.
I stedet skiller politikerne i stadig større grad mellom ulike grupper av innvandrere ut fra økonomiske prioriteringer og oppfattede risikoer.
Utvidelsen av «Global Talent»-programmet gir over 100 bedrifter en ny mulighet til å rekruttere internasjonale forskere.
Samtidig kan ankesakene ved High Court få betydning for hvordan Storbritannia vil håndheve fremtidige visumbegrensninger basert på nasjonalitet.
For internasjonale søkere kan disse utfallene avgjøre hvem som får lettere tilgang til Storbritannia, og hvem som møter ekstra hindringer.
Foto av UX Indonesia på Unsplash
